DEN NORSKE JULEN – STARTEN PÅ MØRKETIDEN

«Julereia» (1922) av Nils Bergslien viser Åsgårdsreia som ankommer en norsk gård i juletiden. Det var ikke mange som ville ha et følge av mordere, underjordiske, nisser og vetter på gården sin i jula.

Den norske julen i dag er preget av mange forskjellige tradisjoner. Noen folk har spesielle serier de ser på, spesielle filmer de må se før de kan ringe julen inn, og middager som må komme på bordet før man kan si at det er jul i år også. Men en ting kan man si om julen, til og med voksne mennesker kan føle seg som unger igjen når man setter seg ned for julemorgen på selveste dagen, og skal se på snekker Andersen, Reisen til julestjernen, og tre nøtter til Askepott, alene eller med resten av familien. Men hvordan var julen i Norge før? Og hvor kommer noen av de tradisjonene vi har i dag fra? Hvorfor skal man sette ut grøten for Nissen? Hvorfor skal man være ferdig med de fleste forbredelsene før 13.desember? Og hvorfor mente man før i tiden at julen var den mørkeste og farligste tiden i året?

HULDRAS UTSKEIELSERS OG HULDREMANNENS FRIERI

«Huldra» Theodor Kittelsen 1892

«Jenta var så vakker at gutten syntes han aldri hadde sett noe vakrere. Men han kunne ikke huske å ha sett henne før. (…) Men mens de stod der å snakket, var det liksom hun prøvde å sparke noe til side med den ene foten. Da gutten så nøyere etter, fikk han øye på hulderhalen som hang bak henne. Straks forstod han hvilket folk hun hørte til.» (Sivertsen, 2000, s.173.)

De fleste kjenner til Huldra den dag i dag. Den vakre kvinnen med hull rygg og ku hale som oftest kommer inn til men som overnatter på fjellet om natten og gjør sitt beste i å forføre dem. Men hvor mye vet egentlig folk om henne? Og hva med hennes mannlige alter ego som ikke ellers er særlig kjent den dag i dag? Historiene om huldra var mange, og skikkelsen brukes fortsatt i dag. Men hvor kom huldra fra? Hvem var hun, or viktigst av alt: hva symboliserte hun i det gamle Norge?

 

BRING TROEN TILBAKE!

Ingen kan si at Norge ikke er et land med mystikk og vakre landskap. Men er det mange av de yngre som kjenner til mange av de gamle historiene den dag i dag? Om du går bort til en ungdom, og spør hva Nøkken er, vil du da få svaret kondom? Vil de si at et troll er en person som sprer hat og plager på nettet?

Jeg selv voks opp med ingen overdreven vekt på folketroen på skolen. Vi hadde den klassiske skole spillet hvor vi satte opp de tre bukkene bruse, til og med en egen rock versjon en gang i tiden. Men vi lærte om det, og de som voks opp på 80- tallet og tidlig 90, utviklet nå og da en unaturlig frykt for

Nøkken av Theodor Kittelsen, har brakt frykt til mange gjennom årene.

Nøkken, udødeliggjort fra bildet til Kittelsen, hvor den mystiske skapningen kommer opp av vannet og stirrer inn i sjelen din.

Det er forståelig at verden går videre og de fleste lever nå i en mer logisk verden, og det at folk før i tiden trodde at om en unge forsvant ute i skogen hadde den blitt tatt av underjordiske eller forbannede prinser i bjørneskikkelse virker som sagt bare latterlig. Men hvorfor skal man bare glemme dette?! Du har ingen nytte av folketroen i dagens samfunn, du kan være ganske sikker på at du ikke en dag står der i skogen og må finne ut hva du må gjøre for å redde deg selv eller dine kjære fra et Hulder bryllup, men er det ikke mer interessant å vite hvordan? I kalde netter i julen, vil du ikke vite mer om hvorfor folk før i tiden satte ut grøt til gardsnissen, og hvorfor vi her har små nisser og ikke den vanlige Cola nissen?

Man må ikke kjenne til folketroen lengre, man må ikke passe på at man tolker tegn rett og holder seg fra sjøen når man hører Draugens skrik over havet, men vil du ikke vite mer om disse tingene? Vil du ikke høre de gamle spøkelseshistoriene fra rundt om i Norge? Vil du ikke kjenne grøss ide du forteller videre en god historie om han som flyktet fra Draugen og de døde på kirkegården som reiste seg opp for å slåss for ham en mørk julenatt?

Heldigvis er ikke alt tapt, selv den dag i dag har vi steder hvor vi finner igjen våre gamle historier og skapninger. I trolljegeren fra 2010, med Otto Jespersen jaktes det på troll, og flere ganger finner man små hint til folketro gjennom filmen. I mange grøsser bøker finner vi den dag i dag Draugen, slik som den britiske spøkelses boken mørketid fra 2010 av Michelle Paver, hvor handlingen setter seg til mørketiden på en fiktiv hjemsøkt kyst i Arktis. Ellers kan man også se Draugen som fiender i spill som The Elder Scrolls V: Skyrim fra 2011.

Heldigvis ser det ut som en ting som aldri vil bli glemt er spøkelses historier. Hvert år kommer det nye samlinger av spøkelses historier fra det norske land, og imellom TVNorges Åndenes Makt og ting som NRK sin livesending ifra Søndre Brekke gård i Telemark, så ser det ikke ut som om interessen for spøkelser vil dø ut i nærmeste framtid heller.

Det denne siden vil prøve å bidra med, er å framheve gammel folketro og skapninger mange har glemt, samt myter, legender og lignende fra eldre tid. Samtidig vil vi legge en vekt på nyere historier om spøkelser, og det hadde vært fantastisk om folk hadde kommet fram med sine historier. Anonym eller ikke betyr ikke noe, bare man gir en noenlunde oversikt over hvor man er i landet.

Moderatorene driver for tiden å forsker på diverse historier og skapninger å dele med dere, så se fram til noen interessante skapninger og unike historier utover!